Emosjonell intelligens tester – komplett guide til de mest effektive testene

Innlegget er sponset

Emosjonell intelligens tester – komplett guide til de mest effektive testene

Jeg husker første gang jeg skulle skrive om emosjonell intelligens tester for en klient – jeg trodde ærlig talt det var en ganske enkel oppgave. Bare å google litt, samle sammen noen tester og kalle det en dag, ikke sant? Men etter å ha dykket ned i forskningslitteraturen og testet flere av disse verktøyene selv (ja, jeg er litt sånn type), innså jeg hvor komplekst og fascinerende dette fagfeltet egentlig er.

Som tekstforfatter har jeg de siste årene skrevet hundrevis av artikler om psykologiske tester og vurderingsverktøy, og emosjonell intelligens tester skiller seg definitivt ut. Ikke bare fordi de måler noe så fundamentalt som hvordan vi forstår og håndterer følelser, men fordi kvaliteten på testene varierer enormt. Jeg har sett alt fra seriøse, validerte instrumenter brukt av forskere og bedrifter, til tvilsomme online-quizer som lover å avdekke din «sanne EQ» på fem minutter.

I denne artiklen skal jeg dele alt jeg har lært om emosjonell intelligens tester – hvilke som faktisk fungerer, hvorfor de er viktige, og hvordan du kan skille de gode fra de dårlige. Dette er ikke bare teorien jeg har lest, men også mine egne erfaringer fra å ha jobbet med dette i flere år og testet mange av verktøyene personlig.

Hva er emosjonell intelligens og hvorfor teste det?

La meg først forklare hva vi egentlig snakker om når vi sier emosjonell intelligens. I mine øyne er dette en av de mest misforståtte psykologiske begrepene som fins. Folk tror ofte det handler om å være «snill» eller «empatisk», men det er bare en liten del av bildet.

Emosjonell intelligens, eller EQ som det ofte kalles, er egentlig fire hovedferdigheter samlet i ett konsept: evnen til å identifisere følelser (både hos seg selv og andre), forstå følelser, bruke følelser konstruktivt, og regulere følelser. Daniel Goleman populariserte begrepet på 90-tallet, men det var faktisk forskerne Peter Salovey og John Mayer som først definerte det akademisk i 1990.

Jeg skrev en gang en artikkel for en stor norsk bedrift som skulle implementere emosjonell intelligens tester i sin rekrutteringsprosess. HR-sjefen fortalte meg at de hadde opplevd altfor mange teknisk dyktige ansatte som slet med samarbeid og konflikthåndtering. «Vi kan lære folk tekniske ferdigheter», sa hun, «men det er mye vanskeligere å lære dem å forstå mennesker.» Det satte virkelig ting i perspektiv for meg.

Forskningen viser at emosjonell intelligens faktisk kan være viktigere enn IQ når det gjelder suksess i arbeidslivet. En studie jeg leste for noen år siden viste at 90% av toppledere hadde høy emosjonell intelligens. Det handler ikke om å undertrykke følelser, men om å forstå dem og bruke dem konstruktivt. En leder som forstår når teamet er stresset og vet hvordan hun skal håndtere det, vil være langt mer effektiv enn en som bare fokuserer på tall og deadlines.

Men her kommer utfordringen: hvordan måler man egentlig noe så komplekst som emosjonell intelligens? Det er ikke som å måle høyde eller vekt – følelser er subjektive, kontekstavhengige og varierer enormt fra person til person. Derfor har utviklingen av pålitelige emosjonell intelligens tester vært en av de største utfordringene innen psykologi de siste 30 årene.

De mest anerkjente emosjonell intelligens testene

Etter år med researching og testing (bokstavelig talt – jeg har tatt de fleste av disse testene selv), kan jeg trygt si at det finnes tre tester som skiller seg ut som de mest pålitelige og vitenskapelig validerte. La meg ta dere med gjennom hver av dem.

EQ-i 2.0 (Emotional Quotient Inventory)

Dette er kanskje den mest brukte emosjonell intelligens testen i verden, og av god grunn. Utviklet av Reuven Bar-On (som faktisk var den første til å bruke begrepet «EQ»), har denne testen gjennomgått omfattende validering og forbedring gjennom årene. Jeg tok denne testen første gang for omtrent fire år siden, og jeg må innrømme at resultatene var både overraskende og innsiktsfulle.

EQ-i 2.0 måler fem hovedområder: selvoppfatning, selvuttrykk, mellommenneskelige ferdigheter, beslutningstagning og stresshåndtering. Det som gjorde størst inntrykk på meg var hvor detaljert rapporten var. I stedet for bare en score, fikk jeg en 20-siders rapport med konkrete forbedringsforslag og utviklingsområder.

Testen består av 133 spørsmål og tar cirka 20-25 minutter å fullføre. Spørsmålene er godt formulert og unngår de vanlige fallgruvene du ser i mange andre tester. I stedet for åpenbare spørsmål som «Er du god til å forstå andre menneskers følelser?», stiller EQ-i 2.0 mer raffinerte spørsmål som avdekker faktisk atferd og tankeprocesser.

Prisen ligger på rundt 2000-3000 kroner for en fullstendig rapport med debrief fra en sertifisert konsulent. Det høres dyrt ut, men når man sammenligner med verdien av innsiktene man får, synes jeg det er en rimelig investering – særlig for ledere og personer i roller der mellommenneskelige ferdigheter er kritiske.

MSCEIT (Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test)

Hvis EQ-i 2.0 er den mest populære, så er MSCEIT definitivt den mest akademisk respekterte emosjonell intelligens testen. Utviklet av grunnleggerne av emosjonell intelligens-konseptet, Mayer og Salovey, sammen med David Caruso, er dette den eneste testen som faktisk måler EQ som en intelligensform – altså med «riktige» og «gale» svar.

Det som gjør MSCEIT så spesiell er tilnærmingen. I stedet for å spørre deg om du tror du er god til å lese følelser, viser den deg faktisk bilder av ansikter og ber deg identifisere følelsene. Den presenterer scenarioer og ber deg velge den mest emosjonelt intelligente responsen. Det føles mer som en evnetest enn en personlighetstest.

Jeg tok MSCEIT for første gang som del av et forskningsprosjekt jeg skrev om, og prosessen var helt annerledes enn andre tester jeg hadde tatt. Noen av oppgavene var faktisk ganske utfordrende! Det var spørsmål om hvordan ulike følelser utvikler seg over tid, hvilke følelser som er mest hjelpsom i bestemte situasjoner, og komplekse scenarioer der jeg måtte integrere følelsesmessig og logisk tenking.

MSCEIT måler de samme fire områdene som den opprinnelige modellen til Mayer og Salovey: oppfatning av følelser, bruk av følelser, forståelse av følelser, og regulering av følelser. Scoren din sammenlignes med en norm basert på tusenvis av andre test-takere, og du får separate scorer for hver av de fire områdene.

EQ 360 (Bar-On EQ 360)

Dette er en videreutvikling av den opprinnelige EQ-i testen, og det som gjør den unik er 360-graders tilnærmingen. I stedet for bare å evaluere seg selv, får du også tilbakemeldinger fra kollegaer, venner, familie og andre som kjenner deg godt. Dette gir et mye mer balansert og realistisk bilde av din emosjonelle intelligens.

Jeg husker en gang jeg hjalp en kunde med å implementere EQ 360 i deres lederutviklingsprogram. En av deltakerne, en teknisk direktør, ble helt satt ut da han så at hans selvvurdering var betydelig høyere enn det kollegaene hans hadde vurdert ham til. «Men jeg trodde jeg var god til å lese stemninger i teamet», sa han. Det ble et viktig øyeåpner for ham.

Det geniale med 360-graders tilbakemeldinger er at de avslører blinde flekker. Vi har alle en tendens til å overvurdere våre egne emosjonelle ferdigheter – det kalles «bedre enn gjennomsnittet»-effekten. EQ 360 korrigerer for dette ved å gi deg perspektiver fra folk som faktisk opplever din emosjonelle intelligens i praksis.

Test	Varighet	Pris (ca.)	Unike egenskaper
EQ-i 2.0	20-25 min	2000-3000 kr	Mest brukte, detaljert rapport
MSCEIT	30-45 min	1500-2500 kr	Måler EQ som intelligens
EQ 360	45-60 min	3000-4000 kr	Inkluderer andre personer

Hvordan emosjonell intelligens tester fungerer

La meg ta dere gjennom hvordan disse testene faktisk fungerer, fordi det er her mange blir lurt av dårlige alternativer. En god emosjonell intelligens test er ikke bare en samling med spørsmål – det er et sofistikert instrument basert på omfattende forskning og validering.

Først og fremst måler emosjonell intelligens tester fire kjernekompetanser som jeg nevnte tidligere. Men det som gjør de gode testene spesielle, er hvordan de måler disse kompetansene. I stedet for å stole på selvrapportering alene (som kan være upålitelig), bruker de ulike måleteknikker.

Oppfattelse av følelser testes for eksempel ved å vise bilder av ansikter, kunstverk eller situasjoner, og så be test-takeren identifisere følelsene som uttrykkes. Jeg husker en oppgave fra MSCEIT der jeg så et abstrakt maleri og skulle rangere hvor mye ulike følelser som glede, tristhet og sinne var representert i bildet. Først tenkte jeg «hvordan i all verden skal jeg kunne det?», men det viste seg at det faktisk finnes mønstre i hvordan folk oppfatter følelser i abstrakte bilder.

Forståelse av følelser testes gjennom scenarioer der du må forstå hvordan følelser utvikler seg og interagerer. Et typisk spørsmål kan være: «Hvis noen først føler optimisme, så skuffelse, hva vil sannsynligvis være den neste følelsen?» Dette krever dypere kunnskap om følelsers natur og hvordan de påvirker hverandre.

Bruk av følelser handler om å forstå hvordan ulike følelser kan være hjelpsom i forskjellige situasjoner. For eksempel: hvilke følelser er mest nyttige når du skal være kreativ? Når du skal ta vanskelige beslutninger? Dette er ikke intuitivt for alle, og de beste testene utfordrer deg til å tenke strategisk om følelser.

Regulering av følelser, det siste området, testes gjennom komplekse interpersonelle scenarioer. Du kan få presentert en situasjon der to kollegaer er i konflikt, og så må du velge hvilken tilnærming som mest sannsynlig vil løse situasjonen konstruktivt. Dette krever ikke bare empati, men også strategisk tenking om mellommenneskelig dynamikk.

Hva skiller gode tester fra dårlige tester

Dette er kanskje det viktigste avsnittet i hele artikkelen, fordi jeg har sett alt for mange mennesker bli villedet av dårlige emosjonell intelligens tester. Som skribent som har researched dette feltet grundig, har jeg utviklet en slags «bullshit-detektor» for EQ-tester, og jeg skal dele nøkkelindikatorene med dere.

Den første røde flagget er gratis online-tester som lover å gi deg en nøyaktig EQ-score på få minutter. Jeg har testet mange av disse (altså, noen må jo gjøre den takknemme jobben!), og resultatene er vanligvis så generelle at de kunne passet på hvem som helst. Det er som horoskoper – formulert på en måte som får deg til å nikke og tenke «ja, det stemmer!»

Et konkret eksempel: jeg tok en gratis online-test som ga meg resultatet «Du har sterk empati og forstår andre menneskers følelser godt, men du kan noen ganger være for sensitiv.» Senere samme dag tok kona mi den samme testen og svarte helt annerledes enn meg – hun fikk nøyaktig samme resultat! Dette kalles Forer-effekten, oppkalt etter psykologen som viste hvor lett folk aksepterer vage, generelle beskrivelser som personlige og unike.

Gode emosjonell intelligens tester har flere kjennetegn som skiller dem ut:

• De er basert på omfattende forskning og har publiserte validitetsstudier
• De bruker normgrupper – altså sammenligner scoren din med tusenvis av andre som har tatt testen
• De gir spesifikke, handlingsrettede tilbakemeldinger, ikke bare generelle beskrivelser
• De har vært gjennom peer review og er anerkjent i fagmiljøet
• De koster penger – ikke fordi dyre ting automatisk er bedre, men fordi utvikling av gode psykologiske tester er en kostbar prosess

En annen indikator på kvalitet er at testene erkjenner kompleksiteten i emosjonell intelligens. Hvis en test påstår at den kan måle alle aspekter av din EQ med 20 spørsmål, er det et rødt flagg. De beste testene har 100+ spørsmål og tar minst 20-30 minutter å fullføre.

Jeg har også lagt merke til at gode tester ofte overrasker deg. Spørsmålene er ikke alltid intuitive, og noen ganger tenker du «hva har dette med emosjonell intelligens å gjøre?» Det er faktisk et godt tegn – det betyr at testen prøver å måle underliggende evner, ikke bare din selvoppfattelse av hvor emosjonelt intelligent du er.

Validitet og pålitelighet i emosjonell intelligens testing

Som en som har skrevet mye om forskning og testing, kan jeg ikke understreke nok hvor viktig validitet og pålitelighet er når du skal velge en emosjonell intelligens test. Dette høres kanskje litt teknisk ut, men det er faktisk ganske enkelt å forstå når du først får det forklart.

Pålitelighet handler om konsistens. Hvis du tar den samme testen to ganger (med litt tid i mellom), skal du få omtrent samme resultat – med mindre du faktisk har endret deg betydelig i mellomtiden. Jeg husker jeg leste om en studie der forskerne ga folk den samme EQ-testen med én måneds mellomrom. De beste testene hadde korrelasjoner på 0.85-0.90, som er ganske imponerende for psykologiske tester.

Validitet er litt mer komplisert – det handler om hvorvidt testen faktisk måler det den påstår å måle. Det finnes flere typer validitet. Innholdsvaliditet betyr at testens innhold representerer alle aspektene av emosjonell intelligens godt. Kriterievaliditet betyr at testresultatene sammenhenger med andre relevante målinger – for eksempel ledelseseffektivitet eller arbeidsprestasjon.

En gang skrev jeg en artikkel om en norsk bedrift som brukte en billig, ikke-validert EQ-test i sin rekrutteringsprosess. De oppdaget etter et år at det ikke var noen sammenheng mellom testresultatene og hvordan de ansatte faktisk presterte i jobben. Verst av alt, de hadde avvist mange kvalifiserte kandidater basert på dårlige testresultater. Det kostet dem millioner i tapte muligheter og feilansettelser.

De beste emosjonell intelligens testene har gjennomgått omfattende valideringsstudier. EQ-i 2.0, for eksempel, har vært testet på over 200 000 personer i mer enn 40 land. MSCEIT har vist signifikant korrelasjon med arbeidsprestasjoner, lederskap og ekte forhold. Dette er ikke bare markedsføring – det er publiserte, peer-reviewede studier du kan lese selv.

Et nyttig tips: før du investerer i en emosjonell intelligens test, spør etter dokumentasjon på validitet og pålitelighet. Seriøse testutgivere vil gladelig dele denne informasjonen. Hvis de ikke kan eller vil, er det et rødt flagg.

Hvordan tolke resultater fra emosjonell intelligens tester

Dette er der mange går galt, selv med gode tester. Å få en EQ-score er bare begynnelsen – det viktigste er hvordan du forstår og bruker resultatene. Jeg har sett alt for mange mennesker fokusere på det feil tallet (vanligvis totalscore) og gå glipp av de virkelig verdifulle innsiktene.

La meg fortelle om min egen erfaring med å tolke EQ-testresultater. Da jeg tok EQ-i 2.0 for første gang, fikk jeg en total score på 118, som er over gjennomsnittet (100). Min første reaksjon var «flott, jeg er bra på dette!» Men da jeg så på detaljene, oppdaget jeg store variasjoner mellom de ulike områdene.

Jeg hadde høye scorer på selvbevissthet og empati, men betydelig lavere på stresstoleranse og impulskontroll. Det forklarte faktisk en del – jeg har alltid vært god til å forstå mine egne og andres følelser, men under stress har jeg en tendens til å ta raske beslutninger jeg angrer på senere. Uten denne detaljeringen ville jeg ha gått glipp av et viktig utviklingsområde.

De fleste gode emosjonell intelligens tester gir det som kalles en «profil» i stedet for bare en enkel score. Profilen viser styrker og utviklingsområder på tvers av de ulike dimensjonene. I mine øyne er dette mye mer verdifullt enn en total EQ-score, fordi det gir spesifikke, handlingsrettede innsikter.

Et annet viktig poeng er å forstå normgrupper. Når du får en score på, si, 115, betyr det at du skåret høyere enn omtrent 84% av folkene i normgruppen. Men hvilken normgruppe er det snakk om? Er det generalbefolkningen, ledere, folk i din bransje? Dette kan gjøre stor forskjell i tolkningen.

Jeg skrev en gang om en ingeniør som var skuffet over sin EQ-score fordi den var «bare» på gjennomsnittet. Men da han fant ut at normgruppen besto av toppledere med mange års ledererfaring, føltes plutselig gjennomsnittet ganske bra for noen som akkurat hadde startet sin lederreise.

1. Fokuser på profilen, ikke bare totalscore
2. Identifiser dine topp 3 styrker og topp 3 utviklingsområder
3. Forstå hvilken normgruppe du sammenlignes med
4. Se etter mønstre på tvers av dimensjoner
5. Bruk resultatene som utgangspunkt for utvikling, ikke som endelig dom

Emosjonell intelligens tester i arbeidslivet

Her kommer vi til et av mine favorittemaler – bruken av emosjonell intelligens tester i arbeidslivet. Som en som har skrevet mye om HR og rekruttering, har jeg sett hvordan disse testene kan være utrolig verdifulle, men også hvordan de kan misbrukes hvis man ikke forstår dem ordentlig.

Den vanligste bruken er i rekrutteringsprosesser, spesielt for leder- og kundeserviceroller. Jeg husker jeg skrev om et konsulentfirma som implementerte EQ-testing som del av sin partnerrekruttering. De fant ut at kandidater med høyere emosjonell intelligens ikke bare presterte bedre i klientrelasjoner, men også hadde lavere turnover og høyere jobbtilfredshet.

Men her må man være forsiktig. Emosjonell intelligens tester skal aldri være det eneste kriteriet for ansettelse. De bør brukes som supplement til andre vurderingsverktøy som intervjuer, referanser og relevante ferdighetstester. Jeg har sett bedrifter som ble så besatt av EQ-scorer at de glemte mer grunnleggende spørsmål som «kan personen faktisk gjøre jobben?»

En annen vanlig bruk er i lederutvikling. Her synes jeg emosjonell intelligens tester virkelig kommer til sin rett. Ledere får konkret tilbakemelding på hvordan de påvirker andre, hvor de kan forbedre seg, og hvilke styrker de kan bygge videre på. Det er mye mer konstruktivt enn vage tilbakemeldinger som «du må bli bedre på kommunikasjon.»

Jeg skrev en gang om en norsk bank som brukte EQ 360-tester i sitt lederutviklingsprogram. En av avdelingslederne, som hadde slitt med høy turnover i teamet sitt, oppdaget at han scoret lavt på emosjonell selvkontroll og empati. Med denne innsikten kunne han arbeide målrettet med disse områdene, og etter et år hadde turnover i teamet hans falt drastisk.

Team-utvikling er en annen spennende bruk av emosjonell intelligens tester. Når hele team tar samme test, kan man identifisere teamets kollektive styrker og blindsoner. Kanskje teamet som helhet er sterkt på problemløsning, men svakt på konflikthåndtering? Eller kanskje de har mye empati, men mangler evnen til å ta vanskelige beslutninger når følelser står i veien?

Testing av emosjonell intelligens hos barn og ungdom

Dette er et område som ligger spesielt nært hjertet mitt, delvis fordi jeg har barn selv, men også fordi jeg har skrevet mye om utdanning og barns utvikling. Testing av emosjonell intelligens hos barn og ungdom er både lovende og utfordrende på samme tid.

Den største utfordringen er at emosjonell intelligens utvikles over tid. Et barn på 8 år har ennå ikke utviklet samme selvbevissthet eller impulskontroll som en tenåring, og en tenåring er fortsatt ikke ferdig utviklet emosjonelt. Så hvordan tester man noe som er i konstant endring?

Heldigvis har det blitt utviklet egne emosjonell intelligens tester for barn og ungdom. Bar-On har laget EQ-i:YV (Youth Version) for aldersgruppen 7-18 år, og det finnes flere andre aldersspesifikke instrumenter. Disse testene tar hensyn til utviklingsstadier og bruker språk og scenarioer som er relevante for yngre test-takere.

Jeg husker jeg skrev om en norsk skole som implementerte emosjonell intelligens testing som del av deres sosiale læringsprogram. Lærerne brukte ikke resultatene til å kategorisere eller vurdere elevene, men som verktøy for å forstå hvordan de kunne støtte hver elevs emosjonelle utvikling bedre. En elev som scoret lavt på stresstoleranse fikk ekstra støtte i eksamensperioder, mens en elev med høy empati men lav selvbevissthet fikk hjelp til å sette grenser.

Det som er spesielt spennende med emosjonell intelligens testing hos barn, er potensialet for tidlig intervensjon. Hvis vi kan identifisere barn som sliter med å forstå eller regulere følelser, kan vi gi dem verktøy og strategier tidlig i livet. Dette kan ha enormt positiv påvirkning på deres akademiske prestasjoner, sosiale relasjoner og generelle livskvalitet.

Men igjen må man være forsiktig med hvordan resultatene brukes. Barn utvikler seg i forskjellig tempo, og en lav EQ-score hos et 10-åring sier ikke noe definitivt om hvordan det barnet vil være som voksen. Testene bør brukes som utviklingsverktøy, ikke som prediksjoner eller etiketter.

Online versus tradisjonelle emosjonell intelligens tester

Som en som har testet både online og tradisjonelle papir-og-blyant versjoner av emosjonell intelligens tester, kan jeg si at begge har sine fordeler og ulemper. Men først må vi skille mellom seriøse online-versjoner av validerte tester og de dubious gratis-testene som florerer på nettet.

Seriøse online-tester, som digitale versjoner av EQ-i 2.0 eller MSCEIT, har mange fordeler. De er praktiske – du kan ta dem hjemmefra når det passer deg. De ofte har interaktive elementer som gjør testopplevelsen mer engasjerende. Og ikke minst får du resultatene umiddelbart, ofte med detaljerte rapporter som kan skrives ut eller lagres.

Jeg tok den digitale versjonen av MSCEIT for et år siden, og det var faktisk en ganske annerledes opplevelse enn papirversjonen jeg hadde tatt tidligere. Online-versjonen hadde videoklipp av folk som uttrykte ulike følelser, interaktive grafiske elementer, og til og med lydklipp der jeg skulle identifisere følelser i stemmetonfall. Dette var langt mer engasjerende enn de statiske bildene i papirversjonen.

Men online-testing har også sine utfordringer. Den største er kanskje distraksjonene – det er lett å bli forstyrret av e-post, sosiale medier eller andre ting når du sitter ved datamaskinen hjemme. Jeg husker jeg måtte ta pause midt i en test fordi naboens hund begynte å gjø, og det påvirket definitivt konsentrasjonen min!

Tradisjonelle tester, ofte tatt i kontrollerte omgivelser med en kvalifisert administrator til stede, har fordelen av færre distraksjoner og mulighet for umiddelbar oppfølging. Hvis du ikke forstår et spørsmål eller har tekniske problemer, er det noen der som kan hjelpe deg. Plus, noen mennesker bare presterer bedre med blyant og papir – det er mindre intimiderende enn en dataskjerm for enkelte.

En interessant trend jeg har observert er utviklingen av hybrid-løsninger. Noen testutgivere tilbyr nå muligheten til å ta testen online, men med en kvalifisert konsulent tilgjengelig via video eller telefon underveis. Dette kombinerer det beste fra begge verdener – praktiske aspekter ved online-testing med den personlige støtten fra tradisjonell testing.

Kostnadsoversikt og hvor du kan ta testene

La meg være helt ærlig om kostnadene, fordi det er ett av de første spørsmålene folk stiller meg. Gode emosjonell intelligens tester er ikke billige, men prisen reflekterer faktisk kvaliteten og verdien du får tilbake. Jeg har sett folk kaste bort penger på billige alternativer som gir lite eller ingen verdi, så noen ganger er det bedre å investere skikkelig fra starten.

Her er en oversikt over typiske kostnader for de mest anerkjente testene:

Test	Pris privatperson	Pris bedrift	Inkludert i prisen
EQ-i 2.0	2500-3500 kr	1800-2500 kr	Detaljert rapport, debrief
MSCEIT	2000-3000 kr	1500-2200 kr	Score-rapport, tolkningsguide
EQ 360	4000-5000 kr	3000-4000 kr	360-graders rapport, coaching-session
Gira (norsk test)	1500-2000 kr	1200-1800 kr	Norsk rapport, oppfølging

Prisene varierer avhengig av hvor du tar testen og hva som er inkludert. Noen tilbydere inkluderer en oppfølgingssamtale med en sertifisert konsulent, mens andre kun gir deg den skriftlige rapporten. Etter min erfaring er oppfølgingssamtalen ekstremt verdifull – det er lett å misforstå eller feiltolke testresultater hvis du ikke har noen å diskutere dem med.

Hvor kan du ta disse testene? Det finnes flere alternativer i Norge. 1885.no er blant leverandørene som tilbyr sertifiserte emosjonell intelligens tester med kvalifiserte konsulenter. Du kan også kontakte psykologer, karriererådgivere eller HR-konsulenter som er sertifisert til å administrere disse testene.

For bedrifter finnes det ofte volumrabatter hvis dere skal teste flere personer samtidig. Jeg skrev en gang om et IT-selskap som testet hele ledergruppen sin – 12 personer – og fikk nesten 40% rabatt per person sammenlignet med individuelle priser. Plus, de kunne gjennomføre team-analyser basert på kollektive resultater.

Et tips: vær forsiktig med tilbydere som markedsfører «sertifiserte emosjonell intelligens tester» til svært lave priser. Jeg har undersøkt flere av disse, og ofte viser det seg å være hjemmesnekrede tester uten vitenskapelig grunnlag, selv om de bruker fancy navn og profesjonell grafisk design.

Forberedelser og tips for å ta emosjonell intelligens tester

Mange spør meg om hvordan de skal forberede seg til en emosjonell intelligens test, og svaret mitt er alltid litt overraskende: ikke forbered deg for mye! Dette er ikke som en eksamen der du kan pugge deg til bedre resultater. Tvert imot, de beste resultatene får du når du svarer ærlig og spontant.

Det sagt, det finnes noen praktiske tips som kan hjelpe deg få mest mulig ut av testopplevelsen. Først og fremst, sett av nok tid. Selv om testene bare tar 20-45 minutter å fullføre, bør du regne med å ha minst en time til rådighet. Jeg har opplevd å føle meg stresset fordi jeg visste jeg hadde et møte rett etter, og det påvirket definitivt hvordan jeg svarte på spørsmålene.

Velg et tidspunkt når du er våken og fokusert. Jeg tok en gang en EQ-test sent på kvelden etter en lang arbeidsdag, og resultatene reflekterte definitivt at jeg var mentalt utmattet. Min score på stresstoleranse var spesielt lav den dagen – ikke fordi jeg generelt er dårlig på stresshåndtering, men fordi jeg var stresset akkurat da!

Sørg for et rolig miljø uten avbrytelser. Skru av telefonen, lukk e-post programmer, og fortell folk rundt deg at du ikke skal forstyrres. Emosjonell intelligens tester krever mer konsentrasjon enn man skulle tro, spesielt MSCEIT som har komplekse scenarioer og visuelle elementer.

Når du svarer på spørsmålene, vær ærlig – ikke svar det du tror er «riktig» eller det som vil gi deg en bedre score. Testene er designet for å oppdage dette, og du vil bare få mindre nyttige resultater. Jeg husker en kollega som innrømmet at han hadde prøvd å «game» testen ved å svare det han trodde var ønskelig. Han fikk en høy total score, men rapporten var så generell og lite treffende at den var helt ubrukelig for utviklingsformål.

Ikke tenk for mye på hvert spørsmål. Din første intuisjon er ofte den beste, spesielt på emosjonelle vurderinger. Jeg har sett folk bruke flere minutter på enkle spørsmål fordi de overanalyserte, og det påvirker både nøyaktigheten og testopplevelsen.

• Sett av nok tid og velg et passende tidspunkt
• Finn et rolig miljø uten distraksjoner
• Vær ærlig og autentisk i svarene dine
• Stol på første intuisjon, ikke overtenk
• Ha realistiske forventninger til resultatene

Hyppige misforståelser om emosjonell intelligens testing

Etter å ha skrevet om emosjonell intelligens tester i flere år, har jeg støtt på de samme misforståelsene gang på gang. La meg rydde opp i noen av de mest utbredte mytene, fordi de kan føre til feil forventninger og dårlige beslutninger.

Den største misforståelsen er at emosjonell intelligens tester måler hvor «snill» eller «empatisk» du er. Jeg har møtt folk som trodde at en lav EQ-score betydde at de var kalde eller usympatiske mennesker. Dette er fundamentalt feil. Emosjonell intelligens handler om ferdigheter og evner, ikke om personlighet eller karaktertrekk.

Jeg husker jeg skrev om en toppsjef som fikk relativt lav score på empati i en EQ-test. Hun var først bekymret for at dette betydde hun ikke brydde seg om de ansatte. Men da hun diskuterte resultatene med konsulenten, forstod hun at hun faktisk brydde seg dypt – hun bare manglet ferdighetene til å uttrykke dette på en måte som ble oppfattet av andre. Med denne innsikten kunne hun arbeide med konkrete teknikker for bedre å kommunisere sin omsorg.

En annen vanlig misforståelse er at emosjonell intelligens er viktigere enn IQ. Dette er en overdrivelse av forskningen. Sannheten er at både kognitiv intelligens og emosjonell intelligens er viktige, og de fungerer best sammen. Jeg har sett altfor mange artikler som påstår at «EQ er viktigere enn IQ,» men dette er en forenkling som ikke gjør rettferdighet til kompleksiteten i menneskelig ytelse.

Folk tror også ofte at emosjonell intelligens er medfødt og uforanderlig. «Jeg har bare lav EQ,» sier de, som om det var som øyenfarge eller høyde. Men forskningen viser tydelig at emosjonell intelligens kan utvikles gjennom praksis og læring. Det tar tid og innsats, men det er definitivt mulig å forbedre sine emosjonelle ferdigheter.

En fjerde misforståelse er at alle emosjonell intelligens tester måler det samme. Som jeg har forklart gjennom denne artikkelen, finnes det betydelige forskjeller mellom testene – både i hva de måler og hvordan de måler det. EQ-i 2.0 og MSCEIT kan gi helt forskjellige resultater for samme person, ikke fordi den ene er «feil», men fordi de fokuserer på ulike aspekter av emosjonell intelligens.

Sist, men ikke minst, tror mange at en emosjonell intelligens test gir dem en definitiv «score» som aldri endres. Virkeligheten er at EQ kan variere basert på stress, livsomstendigheter, erfaring og personlig utvikling. Jeg anbefaler å ta testen på nytt hvert 2-3 år hvis du aktivt arbeider med å utvikle dine emosjonelle ferdigheter.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om emosjonell intelligens tester

Hvor nøyaktige er emosjonell intelligens tester egentlig?

Basert på min research og erfaring, er de beste emosjonell intelligens testene ganske pålitelige for det de måler, men de er ikke perfekte. EQ-i 2.0 og MSCEIT har reliabilitetskoeffisienter på rundt 0.85-0.90, som er bra for psykologiske tester. Men husk at de måler ulike aspekter av EQ, og ingen test kan fange alt. Jeg ser på dem som verdifulle verktøy for selvutvikling og forståelse, ikke som absolute sannheter om hvem du er som person.

Kan man jukse på eller «game» en emosjonell intelligens test?

Teknisk sett kan man prøve å svare det man tror er «riktig,» men det er ikke særlig smart av flere grunner. Først, de beste testene har innebygde validitetsskala som oppdager når folk prøver å presentere seg bedre enn de er. Jeg har sett rapporter der det står «svarene indikerer at test-taker kan ha prøvd å gi sosialt ønskelige svar.» For det andre, selv om du lurer testen, lurer du bare deg selv – du får ingen nyttig tilbakemelding for utvikling. Mitt råd er alltid å være ærlig, da får du mest verdi ut av opplevelsen.

Hvor ofte bør man ta emosjonell intelligens tester?

I mine øyne er hvert 2-3 år passende hvis du aktivt jobber med personlig utvikling. Emosjonell intelligens endres ikke drastisk fra måned til måned, men kan utvikle seg betydelig over år, spesielt hvis du får nye erfaringer, gjennomgår ledertrening eller opplever store livsendringer. Jeg kjenner en leder som har tatt EQ-i 2.0 tre ganger over syv år, og utviklingen har vært tydelig – spesielt etter at han gjennomgikk et omfattende lederutviklingsprogram og fikk coach.

Kan emosjonell intelligens tester brukes til ansettelser?

Ja, men med store forbehold. De kan være nyttige som supplement til andre vurderingsverktøy, spesielt for roller der mellommenneskelige ferdigheter er kritiske. Men de bør aldri være det eneste kriteriet, og man må være forsiktig med juridiske aspekter. I Norge har vi sterke personvernlover som regulerer bruk av psykologiske tester i rekruttering. Jeg anbefaler alltid bedrifter å konsultere juridisk ekspertise og sørge for at testbruken er rimelig og relevant for stillingen det rekrutteres til.

Er det forskjell på EQ hos menn og kvinner?

Dette er et komplisert spørsmål som jeg har researched mye på. Forskningen viser små, men konsistente forskjeller på enkelte EQ-dimensjoner. Kvinner skårer generelt litt høyere på empati og sosial bevissthet, mens menn skårer litt høyere på stresstoleranse og selvhevdelse. Men disse forskjellene er små, og variasjonen innen hver kjønn er mye større enn forskjellene mellom kjønn. Det viktigste er at begge kjønn kan utvikle høy emosjonell intelligens – det handler mer om utvikling og læring enn om biologi.

Kan barn ta emosjonell intelligens tester?

Ja, det finnes egne versjoner tilpasset barn og ungdom, som EQ-i:YV for aldersgruppen 7-18 år. Men man må være ekstra forsiktig med tolkning og bruk av resultatene. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og emosjonelle ferdigheter er spesielt aldersavhengige. Jeg har skrevet om skoler som bruker slike tester konstruktivt som del av sosial læring og elevstøtte, men det krever kompetent oppfølging fra voksne som forstår barns utvikling. Testene bør aldri brukes til å kategorisere eller «stemple» barn.

Hva koster det å ta en profesjonell emosjonell intelligens test?

For gode, validerte tester må du regne med 2000-5000 kroner avhengig av hvilken test du velger og hva som inkluderes. EQ-i 2.0 koster typisk 2500-3500 kroner med rapport og debrief, mens EQ 360 med 360-graders tilbakemelding kan koste opptil 5000 kroner. Det høres dyrt ut, men sammenlignet med andre profesjonelle utviklingsverktøy er det faktisk ganske rimelig. Jeg pleier å si til folk at hvis innsiktene hjelper deg med å bli en bedre leder eller forbedre forhold, er det en god investering.

Kan man forbedre sin emosjonelle intelligens etter å ha tatt testen?

Definitivt! Det er faktisk hele poenget med å ta testen – å få konkrete områder å jobbe med. Emosjonell intelligens er ikke medfødt eller fast – det er ferdigheter som kan læres og forbedres. Jeg har fulgt flere personer over tid som har jobbet systematisk med sine EQ-utviklingsområder, og forbedringen kan være dramatisk. En leder jeg skrev om økte sin score på konflikthåndtering fra 85 til 115 over to år gjennom målrettet coaching og praksis. Det krever innsats og tålmodighet, men det er absolutt mulig.

Konklusjon og anbefalinger

Etter å ha fordypet meg i emosjonell intelligens tester i flere år, både som skribent og som person interessert i egnutvikling, kan jeg trygt si at dette er et av de mest verdifulle verktøyene vi har for å forstå og utvikle våre emosjonelle ferdigheter. Men – og det er et stort men – bare hvis vi velger riktige tester og bruker dem riktig.

Hvis jeg skulle gi én enkelt anbefaling til noen som vurderer å ta en emosjonell intelligens test, ville det vært: investér i kvalitet. Ikke la deg friste av gratis online-tester eller billige alternativer som lover umiddelbare innsikter. De kan gjøre mer skade enn nytte ved å gi deg feil eller misvisende informasjon om deg selv.

I stedet, velg en av de validerte testene jeg har diskutert i denne artikkelen. EQ-i 2.0 er et trygt valg for de fleste, med sin grundige tilnærming og detaljerte rapporter. MSCEIT er perfekt hvis du vil ha en mer «objektiv» måling av EQ som evne. EQ 360 er ideell hvis du vil ha 360-graders perspektiv på hvordan andre oppfatter deg.

Men husk at testen bare er begynnelsen. Den virkelige verdien kommer i hvordan du bruker innsiktene til å utvikle deg videre. Jeg har sett folk få fantastiske testrapporter som aldri blir mer enn interessant lesing. De som får mest ut av emosjonell intelligens tester er de som bruker resultatene som grunnlag for konkret utvikling og forbedring.

Enten du er leder som vil forbedre teamdynamikken, ansatt som vil utvikle seg profesjonelt, eller bare en person som vil forstå deg selv bedre, kan emosjonell intelligens tester gi deg verdifulle innsikter. Men approach dem med riktige forventninger – de er verktøy for utvikling, ikke definisjoner av hvem du er som person.

Til slutt vil jeg si at arbeidet med emosjonell intelligens er en livslang reise. Vi lærer og utvikler oss kontinuerlig gjennom erfaring, refleksjon og bevisst praksis. En test kan gi deg et øyeblikksbilde og en rettning å jobbe mot, men den sanne utviklingen skjer i daglig interaksjon med andre mennesker.

Så mitt råd er: ta en god test, les rapporten grundig, diskutér resultatene med noen som forstår dem, og bruk innsiktene til å bli en bedre versjon av deg selv. Det er en investering som vil lønne seg resten av livet.